Brettesnes i Lofoten

 

I innløpet til det kjente og vakre Raftsundet ligger Store-Molla som er den nordligste av øygruppen som også består av Lille-Molla og Skrova.


Dette området kan karakteriseres som noe av det vakreste Lofoten kan by på, med dype fjorder og sund og med ville og særegne fjellformasjoner.

 

 

Ved forrige århundreskifte gikk et skip i fast rute mellom Brettesnes – Bergen – Newcastle. 1500 mennesker var tilknyttet sildoljeindustrien på Brettesnes, og stedet var et viktig handelssted i Lofoten.


Brettesnes hadde engelsk skole og damene på stedet gikk i siste mote fra Paris.Mot slutten av 1900-tallet begynte fabrikken for alvor å få problemer, og i 1990 var det slutt.


Fabrikken som hadde vært livsnerven i 100 år ble lagt ned, maskiner og inventar solgt, og alle ansatte oppsagt. I dag er det kun 12 til 15 helårsboende igjen på Brettesnes.


På Brettesnes ligger restene av Nord-Norges eldste sildoljefabrikk og verdens første guanofabrikk. De store hvite mel- og oljetankene står som tunge monumenter over tider i forandring.


Midt på 1800tallet var det annerledes.

Da lå bukta spekket med fiskebåter og dampskip. Ekkoet fra hammerslag og snekkerarbeid klang mellom fjellene.


Det var engelskmennene som regjerte. De kom på 1850tallet og kjøpte sildoljebrikken en gang på 1870tallet fra sjøkaptein Linchaussen.


Ved overtagelsen fulgte et voldsomt oppsving.


Fabrikken var full av folk i arbeid og ledelsen kunne notere seg over 500 navn på lønningslistene.


Langs de smale veiene på Brettesnes promenerte stedets damer i siste mote fra Paris.


Barna til fabrikkeierne gikk på engelsk skole og i hver vik lå det en husmannsplass.


Samtidig og ikke langt unna i det "vesle" fiskeværet Svolvær med knapt 100 små stuer som klamret seg fast til berget.


Kanskje fikk menneskene der av og til øye på dampbåten som gikk i rute mellom sildoljefabrikken på Brettesnes og Newcastle.

Engelskmennene holdt stand til slutten på 1920tallet.


Bedriften på Brettesnes vandret deretter mellom forskjellige eiere helt til Johs Gjæver overtok midt på 1970 tallet.


Den gang bodde det omlag 300 personer der, langsomt og sikker sank folketallet ytterligere.


Folket og fabrikken opplevde turbulente tider med konkurser og stadige eierskifter. 


i1992 kjøpte Hordafor AS fabrikkområdet og driver i dag med 1 ansatt.



I innløpet til det kjente og vakre Raftsundet ligger Store-Molla som er den nordligste av øygruppen som også består av Lille-Molla og Skrova.


Dette området kan karakteriseres som noe av det vakreste Lofoten kan by på, med dype fjorder og sund og med ville og særegne fjellformasjoner.


Mot øst går Vestfjorden over i Ofotfjorden som skjærer seg inn nesten helt inn mot svenskegrensen. Mot vest strekker Lofoten seg ut mot havet med sin takke kontur.


Mot nord deler det smale og unike Raftsundet, Lofoten fra Hinnøya.

Like nord for Store-Molla finner vi Trollfjorden som er en sidefjord til Raftsundet.


På sørsiden av Store-Molla ligger Brettesnes, så og si rett i hurtigruteleia. Rundt den sørvendte havna ligger bebyggelsen spredt og omtrent i hesteskoform.



En stille sommerdag virker stedet idyllisk og blidt, men når sørvesten spiller opp er Brettesnes i likhet med så mange steder i Lofoten et skue fra orkesterplass.



Bosettingen på Brettesnes og de nærmeste områdene synes å være gammel.



Blant annet er det funnet flere gravhauger og steinalders redskaper som stammer fra vikingtiden. Den gode havnen som ender i en stor sandstrand, samt en praktisk beliggenhet for adkomst til fiskefeltene gjør det naturlig å anta at Brettesnes ble tatt i bruk som boplass.


Opprinnelsen til navnet er ikke helt kjent, men man antar at det har forbindelse med fjellet Bretten som reiser seg like bak bebyggelsen på Brettesnes.



Sikre historiske opplysninger om utviklingen på Brettesnes har man først fra 1800tallet. Det er imidlertid fastslått at den første jekteskipper var bosatt på Brettesnes rund 1600tallet, og at det i 1770 ble drevet gjestgiveri på stedet. (i Dalen?)I 1803 eide


Det Trondheimske Handels- og Fiskerietablissement hele Brettesnes. I likhet med så mange steder i Lofoten, ble stedet eid av bedrifter eller privatpersoner.


Dette skiftet flere ganger. Dette eiendomsforholdet gjorde at man på Brettesnes helt frem til 1950tallet ikke kunne kjøpe egne tomter.

 

Fra omkring 1850 var Brettesnes et stort gårdsbruk som var delt mellom 2 eiere.


Gårdsbrukene hadde flere husmenn under seg.Man finner rester av husmannsplasser både i Fremmesvika, Borkvika og Gullvika.


Husmennene hadde arbeidsplikt på gårdsbruket. Det som imidlertid har betydd mest for stedet helt frem til i dag, og som en ikke kan unngå å nevne når man snakker om Brettesnes er etableringen av en Guanofabrikk i 1872.


Fabrikken ble planlagt og bygget av engelskmenn, og selskapet ble kalt "The Allright GuanoCo Limited". Den første fabrikken brant i 1877, men ble gjenbygget i 1878 i stein fraktet helt fra England.



Fabrikken er landets eldste sildoljefabrikk.Det ble til å begynne med satset på sildolje og sildemel, men virksomheten ble etter hvert utvidet til å omfatte foredling av torskelever til tran.


Man skjønner at fabrikken har betydd mye for stedet .Brettesnes har også hatt betydning som fiskevær. Gode havneforhold og kort vei til fiskefeltene gjorde at særlig små båter har brukt Brettesnes som base under Lofotfiske.



Under fiskesesongen i år 1900 var det 2.703 fiskere som drev fiske fra Brettesnes, og i 1912 gjorde hele 50kjøpefartøyer oppkjøp av fisk der.


Brettesnes postkontor ble opprettet som poståpneri i 1877. Inntil 1884 var poståpneriet bare i virksomhet under Lofotfiske.



Helårig virksomhet var nok et krav fra de store firmaene på den tiden. I en gammel protokoll finner man følgende mottatt:


"Jensen & Co bidrager Indtil videre 400 kroner aarlig til Postaapnerens Aflønning"


I årene før 1884 var poståpnerens lønn kr. 34 pr måned.Befolkningen i dag teller omlag 12-15 personer.



Skolen ble nedlagt i 1989, Posten har forlengst fjernet postskiltet og stengt.


Butikken til Roald Iversen er avviklet og stengt.


Fergeforbindelsen er en katastrofe tross Lofast.


Men det skjer jo noe positivt på Brettesnes også.


- Verthuset "Den glade skrei"


- Ungdomslaget Svein med masse aktivitet på "huset"

- Gjestebrygge med strøm   og vann


- Restaurering, nye vinduer, tak og dører byttes på mange hus


- Utearealer og hager får fornyet tillit Utleie av hus, fritidshus og rorbuer Mollafesivalen og Brettesnesdagene



STÅ PÅ BRETTESNES!

 

 

 

Året 1977 hadde posten på Brettesnes sitt 100-års jubileum. I den forbindelse ble det trykket en brosjyre hvor blant annet historien bak postkontoret på brettesnes ble fortalt. 

Deler av artikkelen over er tatt i fra denne brosjyren. Artikkelskriver var poststyrer Age Ytterstad



 

 

 

 

Trollfjorden

 

 

 

 

Hurigrute ved kai





Småbåtkai Brettesnes



Brettesnes sommeren 2008




Brettesnes sommeren 2008



Brettesnes sommeren 2008